Melodi Grand Prix, norsk finale i 1978, ble vunnet av Jahn Teigen med sangen «Mil etter mil». Bildet viser Jahn Teigen sammen med tekstforfatter Kai Eide (t.v.) og musikalsk arrangør Carsten Klouman (t.h.).
Foto
Erik Thorberg / NTB

Året da Teigen ble vår første superstjerne

Publisert: 28. januar 2021 kl 09.58
Oppdatert: 28. januar 2021 kl 10.03

I 1978 jobbet den unge og lovende journalisten Øyvind Brigg i VG. Samme år skrev han bok om artisten Jahn Teigen, som fikk sitt definitive gjennombrudd dette året. Over 40 år senere leste den unge journalisten Kristian Mykleset Briggs bok. Han ble fascinert av den utrolige suksessen Teigen oppnådde dette året, og kontaktet Brigg med idéen om en bok som tok for seg Teigens utrolige år. Boken «Fra null til gull» ble et faktum.

– Mykleset er en god del år yngre enn meg, og var ikke en gang født i 1978, da jeg skrev den første boken. Men han er svært musikkinteressert – nesten på grensen til å være en nerd – og spurte om vi ikke skulle ta for oss dette året og lage en bok på det. Han tok kontakt med Pitch forlag, som tente på idéen. Det ble en helt annen bok enn den jeg skrev for 42 år siden, sier Øyvind Brigg i KulturPlots podkast «Plottet».

Hør hele podkasten her: 

– Hvor stor stjerne ble egentlig Jahn Teigen i løpet av 1978?

– Jeg stod midt oppe i dette, som VG-journalist. Da vi startet med prosjektet hadde jeg glemt hvor stor han ble i løpet av dette året. Det som er morsomt å tenke tilbake på, og som har gjort at denne boken har blitt underholdende, var at Teigen gjorde så utrolig mye i løpet av dette året. Det begynte med at han spilte «Rocky Horror Show» på Centralteatret, han takket ja til «Mil etter mil»-låta til den norske Melodi Grand Prix-finalen, som han vant. Deretter ble han sendt til Paris, der han fikk null poeng, som han på mesterlig måte gjorde om til en stor pr-seier vi knapt har sett maken til. Han snudde tapet til en gedigen seier, og resultatet var at han ble en folkekjær artist, sier Brigg, som vi kjenner som nyhetsanker på TV2-nyhetene de siste tiårene.

Foto
Øyvind Brigg (i midten), her fra da han satt i Pressens faglige utvalg i 2013 (PFU). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.

Fargeklatt i grått Norge

Etter Melodi Grand Prix laget Teigen og staben rundt ham en LP og dro på turné, før han fortsatte med å sette opp forestillingen «Fantomets glade bryllup» på Centralteatret. Deretter dro Teigen i gang den legendariske turnéen «Teigens tivoli».

– Teigen, Herodes Falsk og Tore Syvertsen i plateselskapet fikk til ekstremt mye på bare ett år. Det var helt enestående, forteller Brigg.

Foto
Pitch forlag

– Dere ønsket også med boken å sette 1978 i både en historisk og en samfunnsmessig sammenheng. Hvordan har dere gjort det?

– Det var et veldig annerledes Norge enn det vi kjenner i dag. Det var grått og kjedelig, selv om vi hadde en levende musikk-scene. Vi var på vei inn i oljealderen. Det var ikke mye penger blant folk. Og med unntak av WesenSteen (Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen, journ.anm.) var det ikke mye humor i samfunnet. Alt dette klarte Jahn Teigen å nøre opp under. Han markerte at han var veldig annerledes på alle måter. Han var jo en fantastisk sanger og en stor artist, men han dro på mange måter humoren inn i et litt grått Norge, og det virket nok befriende på mange på denne tiden.

Prima Vera

Teigen samarbeidet på denne tiden tett med Herodes Falsk, både med musikken og som del av humorgruppen Prima Vera. Brigg forteller at Falsk har bidratt mye i boken. Han var den som stod Teigen nærmest.

– Vi har gjort mange og lange intervjuer i boken, og særlig med Herodes Falsk. En som mange ikke kjenner til, men som var like viktig for det Teigen oppnådde, var plateselskapsmannen Tore Syvertsen. Han var arkitekten bak noen av satsingene som Teigen gjorde i 1978. Tom Mathisen var ikke like nær Teigen i dette arbeidet på denne tiden, forteller Brigg.

Foto
Jahn Teigen på scenen på Rockefeller i Oslo. Foto: Gitte Johannessen / NTB.

Prima Vera ble også en kjempesuksess, med sin crazy-humor – ikke helt uinspirert av den britiske gruppen Monty Python.

– Humoren og den uskyldige galskapen lå i bunnen for Teigens utrolige suksess. Mange så på ham som en rockeartist, men han hadde mange flere lag. Han var stor, musikalsk. Og han viste bredden sin etter hvert, da han gikk inn i popmusikkens verden og låtene ble mer orientert mot hans vokal. Han gjorde mange ting til rett tid i 1978, forklarer Brigg.

I retrospekt har Brigg lært å se bredden i Teigens arbeid. Sammensetningen av personligheten hans og det musikalske, kombinert med en utrettelig arbeidskapasitet, gjorde utslaget for ham, mener han.