Forteller skuespillerinnenes historie - om kvinnelig kreativitet og selvstendighet

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Utgangspunktet for arbeidet med boken var min interesse for kvinners spesielle posisjon i teatrets historie. I sin samtid på 1800-tallet var de første skuespillerinnene viktige aktører på den offentlige arena i Norge, og deres liv og virke fortjener å løftes frem fra glemselen.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– De første skuespillerinnene var pionerer både som kunstnere og som yrkeskvinner med fast ansettelse og egen lønn. De var avhengige av mannlige dramatikere, teatersjefer og kritikere, men mange klarte samtidig å skape seg et interessant og givende liv i teatret.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Boken som helhet representere noe nytt i faglitteraturen, det er første gang 1800-tallets skuespillerinner presenteres i en sammenfattende historie med overgripende analyser av de kunstneriske, økonomiske og sosiale rammene for deres karriere. De kommer også selv til orde, via en rekke hittil upubliserte brev til teatrenes ledelse.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper boken kan bidra til ny kunnskap om kvinnelig talent, kreativitet og selvstendighet i en tid da kvinner i svært liten grad gjorde seg gjeldende i offentligheten. Samtidig vil jeg vise hva de hadde å kjempe med for å kunne utfolde seg som kunstere og yrkeskvinner.

Hvem er målgruppen?

– Boken er skrevet for alle som interesserer seg for teater og teaterhistorie, og for kvinners roller og betydning i tidligere tiders kulturliv.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Lise Fjeldstad, Ellen Horn og Maria Bonnevie.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– 25-30 bøker, mest romaner, i tillegg til diverse faglitteratur.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Cecilie Arentz-Hansen har skrevet en god bok om Norges første kvinnelige leger og tiden de virket i: «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed» (2018). Denne boken er altså en pendant til min egen og et viktig bidrag til kunnskapen om kvinnelige pionerer.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Bjørnstjerne Bjørnson, som var jevnaldrende med de første norske skuespillerinnene. Han var både en skarp teaterkritiker, en avholdt teatersjef og en betydningsfull dramatiker. Var det ham som bestemte at hans kone Karoline måtte slutte ved teatret da hun giftet seg?

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Edvard Hoem, for hele rekken av engasjerende og gripende "slektsromaner" som han selv har formidlet så fint på lydbøker.