Steile mødre og lettkrenka døtre – Helga Flatland tar norsk virkelighet på kornet igjen

Familielivet er igjen under lupen til forfatteren som i høst er aktuell med romanen «Et liv forbi».

– Det å speile norsk virkelighet er et prosjekt for meg, men jeg skriver jo fiksjon, enten jeg berører distriktspolitikk, krigføring i Afghanistan eller familieproblemer, sier forfatteren til NTB.

I den ferske romanen hennes møter vi en ung kvinne og fastlege, Sigrid, som ikke helt kan slippe barndommen. Tok moren seg godt nok av henne, eller havnet hun og broren helt i skyggen av sin syke og pleietrengende far? Moren Anne står på at hun gjorde sitt beste.

– Sigrid ble ikke ekstremt forsømt, men hun føler likevel at hun ble sviktet og nedprioritert.

I boken leser vi at Anne var en småbarnsmor som ikke alltid husket skidager eller puttet støvler på barna når det regnet.

– Og selv om moren hennes har innvendinger mot fremstillingen, kan hun uansett ikke bestride Sigrids følelser, sier forfatteren.

Vil ha en unnskyldning

For Sigrid blir det en besettelse. Hun vil at moren skal innse at hun sviktet og be om unnskyldning. Men er Sigrid litt vel hårsår? Tilhører hun en lettkrenka generasjon?

– Anne har sin egen opplevelse av Sigrids oppvekst, og finner Sigrids krav delvis urimelig. Slik er det jo, vi husker og oppfatter ulikt, og må forsøke å nærme oss hverandre med de forutsetningene vi har. Uten at det alltid lykkes. For Sigrid handler det også om å klare å løsrive seg fra det barnlige blikket hun har på sine foreldre, selv om hun nå er voksen.

For Flatland starter ikke en roman med en spesifikk idé. Det er snarere noen spørsmål hun har som trigger romanstoffet.

– Jeg er nå i en alder der min foreldregenerasjon begynner å bli gamle, og samtidig er min egen generasjon beskrevet som vegrende mot å bli voksne. For meg har det vært interessant å utforske hvordan familierelasjoner påvirkes av dette, sier hun om noe av tankeprosessen bak romanen. Og forklarer at hun har skrevet en roman om omsorgsroller som snus. For når Anne får diagnosen kreft med spredning, reises mange spørsmål, både for henne og de voksne barna.

– Anne vil etter hvert ikke ha behandling, og ønsker mest av alt bare å få slippe. Men det ønsket reiser nye spørsmål: Står hun fritt til å velge døden selv, eller har hun forpliktelser til de rundt seg som er tungtveiende i denne avgjørelsen? Hvilke forpliktelser har man til å holde ut når man er en del av en familie, et samfunn?

Legetrend

Den nye situasjonen, der døden kommer nærmere, gjør noe med mor- og datterforholdet.

– Alt kjøres litt opp på storskjerm, og det blir påtrengende for dem begge å komme til en slags forsoning.

Forfatteren ser at hun har skrevet seg inn i en nyere romantrend: Å skrive om en fastlege. Denne øvelsen har Nina Lykke gjort før henne, og denne høsten slipper også Helene Uri løs en karakter i legefrakk.

– Jeg har vokst opp med en mor som er lege, og nå har jeg også en søster som har blitt lege. Litterært er det interessant fordi de selvsagt får et unikt innblikk i menneskers liv, og i «Et liv forbi» er Sigrids legerolle viktig fordi den speiler sykdomstematikken – og fordi hun i møte med sin egen mors sykdom ufrivillig veksler mellom å reagere som lege – og datter.