Annonse
Matias Faldbakken er blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris. Det er den kritikerroste og allerede prisbelønnede romanen «Vi er fem» som har gitt ham nominasjon. Foto: Terje Pedersen / NTB
Nordisk råds litteraturpris

Spennende dager for Faldbakken og Almaas

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Vinneren presenteres 27. oktober under et strømmet arrangement.

Matias Faldbakken er nominert for sin roman «Vi er fem», mens Bjørn Esben Almaas er nominert for sin roman, «Den gode vennen».

Av de to norske forfatterne som har havnet på den gjeve listen, er det uten tvil Faldbakken som har fått mest oppmerksomhet. «Vi er fem» har allerede fått Kritikerprisen og P2-lytternes romanpris, og flere anmeldere hadde den på listen sin over fjorårets beste, norske romaner.

– «Vi er fem» er en dypt original roman. Faldbakken blander horror og science fiction med rå bygderealisme, det er en vill, utrolig morsom – men også skremmende roman om hva som kan skje når vi mennesker tukler med krefter som er større enn oss selv, sier forlagssjef Ingeri Engelstad, og legger til:

– Det er en oppsiktsvekkende god roman, det var klart fra første stund, og jeg er ikke overrasket over at den er blitt sett og anerkjent av anmeldere og prisjuryer.

– Intensitet

Også Bjørn Esben Almaas fikk god mottakelse da han slapp «Den gode vennen», og Engelstad sier at nominasjonen er høyst fortjent.

Bjørn Esben Almaas er nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen «Den gode vennen». Foto: Oktober

– «Den gode vennen» er en viktig roman, vond å lese og samtidig lysende god. Den fortjener all heder og oppmerksomhet den kan få, slår hun fast – og siterer jurybegrunnelsen hvor det heter om romanen at den er «en foruroligende rapport fra en miserabel oppvekst, men den bærer også i seg en helt egen vemodig intensitet, en intensitet som bare den riktig gode litteraturen kan skjenke oss.»

Forlaget kan også si seg fornøyd med at Monica Fagerholm er på nominasjonslisten for Finland. Det er Oktober som utgir forfatteren på norsk.

– Fagerholm er en av de aller fremste finlandssvenske forfatterne, hun har vært nominert til denne prisen flere ganger. «Hvem drepte Bambi» er en mørk, urovekkende og tankevekkende roman – det er sterk lesning, mener forlagssjefen – og svarer slik på spørsmålet: Hvordan feirer forlaget det dersom en av deres forfattere vinner prisen?

– Da spretter vi champagnen og danser kanskje noen seierstrinn.

Et knyttneveslag

I Stordalens forlagsfamilie Strawberry Publishing er det også spenning før offentliggjøringen av prismottakeren neste uke. Underforlaget Armada er norsk utgiver av den danske dikteren Yahya Hassans andre og siste diktsamling i norsk oversettelse. Boken kom nesten samtidig med budskapet om dikterens død, Hassan ble som kjent funnet død i leiligheten sin i april i år. Forlagsredaktør Anne Fløtaker sier til NTB at det er en mann som har satt store spor etter seg, og hun er ikke overrasket over at han er nominert til prisen.

– Hassan brukte språket på en personlig og overraskende måte, han satte det høye og det lave sammen slik at ordenes betydning blir ny. Samtidig hadde han et følsomt blikk for rytme, og han får hvert dikt til å fremstå som en historie det var maktpåliggende for ham å få fortalt.

– Det er en insisterende, nesten hypnotisk, kvalitet ved hans diktning som gjør at man ikke kan se vekk, sier hun.

– Inspirert mange

Fløtakter sier videre at Hassan traff som et knyttneveslag da han debuterte som dikter allerede som 18-åring.

Den dansk-palestinske dikteren Yahya Hassan ble bare 24 år gammel. Han var 18 år gammel da han slapp sin første diktsamling, og han ble hyllet som en av de første danske stemmene som skildret livet i et minoritetsmiljø. Foto: Ritzau / Scanpix / AP

– Jeg er sikker på at han har inspirert mange og at vi kommer til å lese poeter som skriver i hans tradisjon i fremtiden, fortsetter hun, og legger til:

– Han valgte å formulere råskapen han levde i, og med, så tydelig. Avtrykket etter diktene hans er så stort fordi han fant ordene som kunne beskrive livet hans slik at det ble til noe som angikk oss alle. Dét er stor kunst.

I 2019 mottok den danske forfatteren og politiske aktivisten Jonas Eika (29) Nordisk råds litteraturpris, som den yngste vinneren gjennom tidene.

På norsk side har de tre siste prismottakerne vært Jon Fosse (som fikk prisen i 2015 for trilogien «Andvake», «Olavs draumar» og «Kveldsvævd»), Merethe Lindstrøm (som fikk prisen i 2012 for «Dager i stillhetens historie») og Per Petterson (som tok hjem pris i 2009 for «Jeg forbanner tidens elv»).

Annonse
Annonse
Annonse