Sjømonstre og hemmeligheter fra Hans Jørgen Sandnes

Når han slipper første tegneseriebok ut i bokserien «Krypto», forteller Hans Jørgen Sandnes at det er med karakterer han har tenkt på lenge.

– For meg er personene i denne boka sprell levende, og alle har dype hemmeligheter, sier han – og forteller at selve bokideen åpnet opp for uante muligheter.

– Jeg liker å leke og eksperimentere, og her var det plutselig en mulighet til å fantasere fram sjømonster og tegne med ekte blekksprutblekk.

Bobler i magen

I boken, som utkommer 30. april, følger vi unge Ophelia når hun kommer til kystbyen Saltvik. Hun er et fosterhjemsbarn som nå flytter inn hos den spreke familien Birken. Spenningen i boken oppstår når Ophelia ser noe mystisk fra vinduet. Hva er det egentlig som skjuler seg under havoverflaten?

På spørsmål om hvor mye research Sandnes har måttet gjøre på kryptozoologi, svarer tegneren:

– Jeg studerte det gamle kartet Carta Marina fra 1539, der Norskekysten er krydret med fantastiske sjømonster. Dette ble inngangsporten til kryptozoologi og ukjente vesener som kanskje, eller kanskje ikke, har eksistert. Men mest av alt var det alt det kryptiske som ga gjenklang hos meg. Hva holdes skjult der nede i dypet, og hvordan kan vi komme nærmere de mørkeste hemmelighetene? Hva er sant, og hva er fantasi?

Sandnes synes det er viktig å inspirere barn til å gå i dybden, til å se verden med nye øyne og å fortelle dem at det skumleste ofte er skummelt fordi man ikke kjenner det godt nok.

– Men viktigst av alt er det å gi leserne bobling i magen – noe spennende, morsomt og gøy. Et eventyr man har lyst til å være med på, forklarer forfatteren – som synes det fineste noen kan si om denne boken er at den inspirerte noen til å dikte sin egen fortsettelse.

Fosterhjemsbarn

Sandnes lar Ophelia være et fosterhjemsbarn. Om bakgrunnen for dette sier han ganske enkelt:

– Hun kommer inn med nysgjerrighet og entusiasme, uten å kjenne til nabolaget eller de andre figurene. Hun er like ny i Saltvik som leseren er.

Han forteller videre at karakterens familiesituasjon også er inspirert av det faktum at en av konsulentene som hjalp til på serien, ble fosterfamilie for en jente. Videre henter han inspirasjon fra eget liv.

– Det er deler av meg selv i alle karakterene i boka – tegnere omtales jo ofte som «skuespillere med blyant». Da jeg var liten likte jeg å lese, drømme, fantasere og fordype meg i ting. Jeg likte meg godt alene, eller sammen med likesinnede – uansett alder, og uansett hvem de var, forklarer Sandnes. Som sier at dette også kjennetegner Ophelia.

– Hun finner en likesinnet i den gamle fiskeren Bernard, en venn med sterk rettferdighetssans som fortsatt har bevart barnet i seg.

I disse spesielle tider slår Hans Jørgen Sandnes et ekstra slag for bøkene, selv om han mener de er viktige uansett tid og sted – som menneskehetens «felleshjerne».

– De er fantasi og kunnskap og nysgjerrighet innbundet mellom to permer. Du kan dele en bok, gi den videre, lese den høyt eller lese den i smug under dyna. Og kanskje er det nettopp dét vi trenger nå: En liten bit av verden vi trygt kan holde i hånden.