Lars Lenth håper statsministeren leser boka hans om norsk smålighet

Hva handler romanen om?

− Den aldrende eks-akademikeren og rasisten Agnes Fostervold (84) driver asylmottak og vindmøllepark på forblåste Stadlandet. Nå er mottaket tomt, myndighetene har skrudd igjen krana, Agnes vil selge både mottaket og vindmølleparken, men først må den nådeløse matriarken kvitte seg med den afghanske familien i kjelleren og den brysomme leietakeren i steinbua på nabotomta.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

− Jeg er alltid ute etter et bakteppe i romanene mine, noe som kan ligge og murre i bakgrunnen. Jeg syns det er fascinerende at det er såpass mange muslimhatende folk i Norge anno 2020 – et av de rikeste, mest egalitære og velfungerende samfunnene i verdenshistorien. Og skal vi rasere naturen for å redde klimaet? Er det egoistisk å si nei til vindmøller på Frøya mens tyskerne fortsetter å fyre med kull?

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

− At vi mennesker først og fremst er opptatt av oss selv og forholdet vårt til de folka som betyr noe for oss. Vi skriker kanskje høyt om innvandring, rasister, vindmøller, korona og bompenger, men det som virkelig betyr noe, er hva andre mennesker tenker om oss.

Når begynte du å skrive på romanen?

− Våren 2017.

Når og hvor skriver du?

− Jeg begynner med en liten økt hjemme etter frokost, skriver et par timer mens jeg sakte våkner. Det er den fine, produktive tida. Så drar jeg på kontoret på Youngstorget etter lunsj, hvor jeg stort sett bare sitter og koker og ikke får gjort noe som helst av verdi.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

− To prosent skriving og 98 prosent flikking og omskriving. Skriving er omskriving. Det er veldig sjelden jeg skriver en setning og tenker: 'yesss, den satt, sånn blir det.' Jeg tenker alltid at det jeg skriver, bare er midlertidig - et førsteutkast som kommer til å bli helt annerledes til slutt.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

− Mens jeg holder på med egen bok, leser jeg ikke så mye. Men når jeg likevel gjør det, er det stort sett forfattere jeg beundrer – for å studere teknikken deres. Samtidig er det en litt skummel øvelse, det er fort gjort å miste all selvtillit når jeg leser en roman av Elmore Leonard eller James Lee Burke.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

− Carl Hiaasen, Erna Solberg og Keith Richards, men jeg innser at det skal mye til.

Er det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere?

− Nei, jeg vil anbefale to: «På vei hjem» av Sverre Henmo, og «Stiens historie» av Torbjørn Ekelund.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med? *

− Ernest Hemingway! Vi kunne tyllet i oss rom mens vi diskuterte skriving og hvorfor det er så vanskelig å vise følelser på nordkysten av Cuba når fisket er bra.