Kongen litt flau da tårene kom under 22. juli-talen

Det er i boka «Kongen forteller», ført i pennen av Harald Stanghelle, at kong Harald beskriver sin personlige opplevelse av blant annet terrorangrepene 22. juli 2011 og tiden etterpå. Gjennom elleve samtaler har kongen delt personlige, dog ikke private, refleksjoner rundt en rekke temaer.

Kongen var siste taler ved den nasjonale minnemarkeringen i Oslo Spektrum 21. august, og beskriver i boka en veldig spesiell stemning, der sørgende sto og gråt overalt.

– Det var vanskelig å holde tårene tilbake. Og det klarte jeg jo ikke. Jeg var ikke stolt over det, sier kongen.

Han leste de nå ikoniske ordene fra talen «Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere». Så sprakk stemmen.

– Det var ikke skuespill i det hele tatt. Følelsene bare kom. Hele atmosfæren i Oslo Spektrum gjorde at det ble slik. Mange tusen mennesker. Og bare sørgende. Men jeg var ikke noe stolt over å stå på scenen og felle tårer. Jeg var litt flau. Jeg skulle liksom være barsk, jeg, sier kong Harald.

Nøkkelen til hans styrke

Stanghelle sier til NTB at hans kongebok ikke er en biografi, selv om den skildrer mye av kongens liv og virke. Målet har vært å få fram holdninger og historier som preger landets monark, og knytte disse til forandringene Norge har gjennomgått i kong Haralds tid.

– Men du vil aldri kunne skrive en bok med kong Harald uten at hans personlige historie blir en del av det. Det er kongens historie vevd sammen med samfunnets historie. Vi snakker om viktige tema som har preget hans tid som prins, kronprins og konge, sier Stanghelle.

Selv er han fremdeles republikaner i prinsippet, men samtale- og skriveprosessen med kongen har gitt ham et nytt perspektiv.

– Jeg har fått en dypere forståelse for kongens rolle i en polarisert tid, ikke minst kongerollen utøvd på måten som kong Harald gjør det på. Han er en beskjeden mann i en konges opphøyde posisjon, noe som er en av nøklene til å forstå hans enormt sterke stilling hos det norske folk, sier Stanghelle.

Åpenhet og sårbarhet

Boka har med nye elementer andre kongebøker ikke har, som kapitler om Ari Behns bortgang og koronasituasjonen det siste året.

Prinsesse Märtha Louises eksmann tok sitt eget liv hjemme i Lommedalen 1. juledag i fjor. Han skulle besøkt familien på Kongsseteren samme dag. Kong Harald forteller at familien var samlet da de fikk vite om dødsfallet.

– Det var et sjokk. Vi ble så overrasket, selv om vi visste at han hadde problemer. Det er smertefullt, og det tar lang tid å komme over, sier kongen.

Talen det eldste barnebarnet Maud Angelica holdt for faren i bisettelsen, rørte mange.

– Jeg var stolt over henne. «At hun greier det», tenkte jeg. Det hadde ikke jeg greid, sier kong Harald.

Noen måneder senere var koronakrisen et faktum i Norge. Kong Harald holdt tale til folket søndag 15. mars, den første av Europas monarker som tok opp krisesituasjonen verden sto i. Også kongefamilien var berørt – som alle andre.

– Vi merket savnet etter å klemme dem vi er glade i. Vi fikk jo heller ikke lov til det. Selv har jeg vært så isolert at jeg ikke har vært redd for å bli smittet, sier kongen, men legger til at han er fullt klar over at han absolutt er i risikogruppen.

Full tillit til kronprinsen

I siste kapittel reflekterer kong Harald over monarkiets framtid, i Norge, og sier at han ikke er bekymret for det.

– Monarkiets fremtid har vel aldri vært satt ordentlig på den politiske agenda i min tid, påpeker han.

Han er også veldig fornøyd med sin sønn og arvtaker, kronprins Haakon, som han gir full tillit når han selv er satt ut av spill.

– Det bør være klare linjer. I de periodene hvor jeg har vært syk og kronprinsen har vært regent, har jeg meldt meg helt ut og holdt meg unna. Ellers blir det for vanskelig for den stakkars regenten, sier han og beskriver forholdet til sønnen som tettere og tettere.

– Det kommer til å bli bra med ham når den tid kommer. Det gir en god følelse å vite det.

Kongen er likevel fast på at abdikasjon ikke kommer på tale.

– Når man har avlagt ed til Stortinget, så varer den livet ut. Så enkelt er det for meg. Vi holder på til ‘the bitter end’.

Skremmende tid

Dronning Sonja og kronprins Haakon har også bidratt til boka, der den siste samtalen med kongen fant sted 28. mai.

I det siste kapittelet sier kong Harald at vi lever i en skremmende tid nå han ser på samfunnsutviklingen.

– Jeg synes den ligner mer og mer på mellomkrigstiden. Jeg tenker på nasjonalisme og motsetninger ellers. Jeg er urolig for populisme og oppsplitting. Og for den gjenoppstandelse av ytterste høyre vi ser i enkelte land som kanskje ikke husker hvordan det var en gang. Mange land er ikke så opptatt av å finne internasjonale løsninger, man dyrker seg selv. Det minner ubehagelig om tiden mellom første og annen verdenskrig.

– Jeg liker ikke utviklingen i det hele tatt. Men vi får se hvordan den går, sier han.