Annonse
Alexander Kielland Krag forfatterdebuterer med «Dette blir mellom oss», som både er hans første bok og landets første Instagram-bok. Foto: Jeton Kaçaniku / Gyldendal

– Jeg tror ikke det er mange som går rundt og tenker at de vil lese en bok på Instagram

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Alexander (Preben) Kielland Krag. Han er ikke bare tippoldebarnet til den kjente forfatteren som fikk Alexander Kiellandsplass oppkalt etter seg, men også oldebarnet til dramatiker, forfatter, journalist og Knut Hamsun-venn Vilhelm Krag fra sørlandshovedstaden Kristiansand.

Det er ikke lite å leve opp til for den 28 år gamle forfatteren som onsdag denne uken lanserer sin aller første bok, «Dette blir mellom oss».

Kielland Krag har takket høflig nei til å møtes på kafé. Når han inviterer til kaffe i sitt eget hjem, hjemmet han deler med samboeren Magnus, forklarer han at han egentlig er «tørrlagt hypokonder». Han unngår helst kaféer, spesielt når det er pandemi. Å bli invitert inn og på den andre siden av dørstokken føyer seg derfor til rekken over noe som for tiden kategoriseres som «unntakstilstand». Det føles høytidelig.

– Jeg begynte å skrive «Dette blir mellom oss» for omtrent et halvannet år siden, forteller Krag når vi har rigget oss til i sofa og lenestol i stuen.

– Da jeg hadde skrevet omtrent en tredel av romanen, hadde jeg gitt teksten en komprimert form, for å kunne gi leseren en følelse av å være midt i øyeblikkene sammen med hovedpersonen Felix. Det var da jeg tenkte at det kunne være en idé å også lansere boken på Instagram, sier Krag.

Det er nok flere dyslektikere i familien min enn kjente forfattere.

Norges første Instagram-bok

Før jul, noe som på nåværende tidspunkt virker som en fjern verden som eksisterte lenge før hele kunst- og kulturbransjen mer eller mindre ble tvunget til å ta i bruk digitale flater, tok Krag kontakt med Gyldendal. Forlaget stilte seg positive til å lansere det som nå lanseres som Norges første Instagram-bok, «Dette blir mellom oss». Historien følger 17 år gamle Felix som nylig har flyttet fra Stavanger til Oslo og blir hodestups forelsket i den ett år eldre Nicolai.

«Dette blir mellom oss» kommer både som fysisk bok, og som tekst og visuelt innhold på Instagram. Foto: All Images / Gyldendal

– Vanligvis opplever man jo en bok gjennom ren tekst, men i dette prosjektet opplever man boken gjennom et nokså stort audiovisuelt univers: Det er bilde, video, lyd og soundtrack. Alt er knyttet til handlingen, og målet er jo at man i større grad får fordypet seg i historien på en ny måte, sier Krag som håper prosjektet kan bidra til at ungdom som leser stadig færre bøker kan oppdage gleden ved å leve seg inn i en fortelling med litt andre rammer.

Med seg på laget har Gyldendal hanket inn videoproduksjonsselskapet All Images og landets største reklamebyrå, Try. Mellom 6. mai og 20. juni postes audiovisuelt innhold sammen med tekstutdrag til Instagram-brukeren @dbmo_2020.

– Tanken er å gi leserne relativt få biter av en historie hver dag, og at det blir en slags digital lesesirkel. Jeg er veldig glad for at boken finnes i alle formater og kan treffe et bredt spekter av leserpreferanser. Jeg tror ikke så mange går rundt og aktivt tenker at de vil lese en bok på Instagram, før de gjør det. Men nettopp derfor er det jo gøy å prøve ut noe som de fleste der ute er med på for første gang, sier han.

– Men jeg håper selvsagt at folk har lyst til å eie den fysiske boken også, legger han til med et beskjedent smil.

Lovlig sen melkehelling

Alexander Kielland Krag er i det daglige ansatt som sjef for sosiale medier og kommunikasjonsrådgiver i forsikringsselskapet Fremtind. Veien til en Instagram-bok var dermed ikke så lang.

Lovlig sen melkehelling. Foto: @akkrag på Instagram

– Jeg har vært ganske digital hele veien. Jeg hadde blogg på videregående og jobbet med sosiale medier underveis i studietiden, sier Krag som har bachelor i medievitenskap og master i retorikk og kommunikasjon.

Nå leser han mest på fritiden, og bruker ikke så mye tid på digitale flater etter endt arbeidsdag. Med unntak av én uunngåelig vane som oppstod helt i starten av karantenetiden: Hver morgen rundt klokken 08.00 legger han ut en story hvor han heller melk i dagens første kaffe. Det gjør han også i dag, til tross for at klokken allerede har rukket å bli over ni.

– Jeg skriver: Lovlig sen melkehelling, sier Krag.

– Etter klokken åtte! Ikke bra. Bæm. Der var den, sier han tilfreds til skjermen og legger fra seg mobilen igjen.

Storbydrøm og stormforelskelse

I leiligheten på Adamstuen i Oslo har Krag bodd i tre år, et passe langt stykke unna oppveksten i Oppegård  tettstedet syd for hovedstaden som han selv betegner som «ikke bygde-lite, men heller ikke by-stort». Krag forteller at han og søsteren pleide å ta toget inn til besteforeldrene som bodde i Oslo for å omfavne byimpulsene.

– Oppegård er jo et veldig skjermet sted, til tross for at det ligger så nært byen. Da jeg kom ut som homofil rundt niende klasse, var det noe som spredte seg og ble en «snakkis» ekstremt fort. Til tider var det utfordrende, og jeg tenkte alltid at the end game var å komme seg til byen, sier Krag.

Det var i niende klasse at Krag gjennomgikk sin første intense forelskelse, i en gutt på trinnet over. I flere år hadde han idéen om å skrive en kjærlighetshistorie der en gutt blir hodestups forelsket i en annen, ikke så ulikt det han selv opplevde som tenåring. I «Dette blir mellom oss» drives fortellingen frem gjennom et innblikk i Felix’ følelsesliv, undringen over om hans utkårede Nicolai kan gjengjelde forelskelsen, og det avgjørende spørsmålet uten klart svar: Er Nicolai i det hele tatt homofil?

– Felix er mye modigere enn det jeg var da jeg var 17 år! Min forelskelse i tiendeklassingen var utelukkende en avstandsforelskelse. Jeg ville holdt avstand til noen jeg var betatt av, mens Felix tør å gå inn i det og prøver å oppsøke Nicolai der han befinner seg. Men opplevelsen av å bli fortapt i sine egne følelser har jeg jo opplevd. Å bli hodestups forelsket kan man jo dessverre og heldigvis bli hele livet, sier Krag.

Jeg synes jo det er fint hvis man kommer dit at en skeiv gutt eller jente som blir forelsket kan føle at det er legitimt å agere på de følelsene uten å være redde for å tape ansikt.

– Men er Felix den du skulle ønske du var da du var 17 år?

– Jeg vet ikke helt, jeg er egentlig ganske fornøyd med hvordan alt ble til slutt. Men selvfølgelig, jeg synes jo det er fint hvis man kommer dit at en skeiv gutt eller jente som blir forelsket kan føle at det er legitimt å agere på de følelsene uten å være redde for å tape ansikt, sier Krag.

Hvis du bare var en jente

«Dette blir mellom oss» vender nemlig ofte tilbake til ønsketanken: Hvis du bare var en jente. For Felix hadde alt vært enklere om han ikke var forelsket i en gutt.

– Tror du det hadde vært enklere om Felix var forelsket i en jente?

– Både ja og nei. Jeg tror ikke nødvendigvis alle heterofile skjønner hvordan det er som skeiv å for eksempel se noen på et utested og lure på ‘oi, var det er flørtende blikk eller ikke?’ Hvor sikker skal man være før man tar mot til seg og agerer? poengterer Krag.

– Jeg tror ikke nødvendigvis alle heterofile skjønner hvordan det er som skeiv å for eksempel se noen på et utested og lure på ‘oi, var det er flørtende blikk eller ikke?’ Hvor sikker skal man være før man tar mot til seg og agerer? sier Alexander Kielland Krag. Foto: Jeton Kaçaniku / Gyldendal

– Men akkurat tankegangen om at hvis bare er vel først og fremst en universell følelse av at noe føles så nære på å kunne bli noe av, og at det ville vært perfekt dersom omstendighetene bare var bittelitt annerledes. Da hadde alt fungert, da hadde vi jo vært sammen, tenker Felix. Men han er jo et resultat av sin egen egoisme, slik de fleste er. Det er lett å tenke at for eksempel en forelskelse ville vært enklere om noe var annerledes, men sannsynligvis lurer vi oss selv. Det er ofte bare en banalitet vi går rundt og føler på. Gresset er alltid grønnere og så videre.

Det paradoksale er kanskje at mye av følelsen forelskelse ligger i all usikkerheten og utryggheten, påpeker Krag. En intens trang til å avdekke hva den andre tenker, undring over om du vil miste ham eller henne, de mange angstlignende aspektene som gjør det vanskelig å skille følelsen av sorg fra følelsen av glede.

– Felix sin forelskelse i Nicolai ligger der konstant, men når Felix får noe tilbake fra Nicolai, blir han ikke nødvendigvis glad, men gråter uten å forstå hvorfor. Det handler i stor grad om å være i sine følelsers vold.

Krimforfatter som 11-åring

Om morgenen pleier samboer Magnus å lage kaffe til dem begge før han løper til jobb. Da ligger gjerne Alexander Kielland Krag igjen i sengen og leser eller skriver før han tar fatt på arbeidsdagen. Han trekker frem Vigdis Hjorth og Rachel Cusk som to av sine fofatterfavoritter. Sin første «bok» skrev han som 11-åring da han annonserte for sine foreldre at han ville skrive krimromaner for voksne. Hele den påfølgende sommeren bestod av å kjøre rundt i bil med faren for å finne steder den fiktive morderen kunne ha dumpet lik, og på å skrive krimboken som ble hele 20 sider lang. Men det er først nå Alexander Kielland Krag føler han kan kalle seg selv forfatter.

– Du går rundt i verden med etternavnet til ikke bare en, men to, kjente forfattere. Føler du på prestasjonsangst?

– Hm. Nei, men jeg kan kanskje føle litt på om det vil undergrave mitt eget kunstneriske prosjekt og min stemme som forfatter. Det er nok flere dyslektikere i familien min enn kjente forfattere. Ikke at det er usedvanlig mange dyslektikere heller, men de fleste vokser jo ikke opp til å bli en kjent forfatter. Det går liksom ikke i arv, sånn som mange kanskje tror, sier han og ler.

Det er lett å tenke at en forelskelse ville vært enklere om noe var annerledes, men ofte er det bare en banalitet vi går rundt og føler på.

Han innrømmer likevel at forfatterslekten har gitt ham en nærhet til at det å skrive er en mulighet.

– Det er klart det er en veldig privilegert situasjon å være i. Noen spurte meg nylig om «hvordan det er å fortsette forfatterarven etter Alexander Kielland». Det føler jeg ikke at jeg gjør. Dette er en tippoldefar, det er et stykke unna. Hvor mange går liksom rundt og tenker på tippoldefaren sin i det daglige? Men ja, det har nok ligget i bevisstheten et sted, at skrivingen kanskje kan funke for meg også.

Det er sitt eget forfatterskap Alexander Kielland Krag nå skal føre videre. Foreløpig kan det hevdes at han er på vei mot en god start: Rettighetene er solgt videre til det danske forlaget Carlsen, allerede før boken er lansert her hjemme. Og å sette navnet sitt på landets første Instagram-bok midt i koronakrisa og digitaliseringstidsalderen, må tross alt sies å være historisk.

Annonse
Annonse
Annonse