– Godt å se bøkenes verdi

Som kulturarbeidere flest måtte også Tore Renberg gjøre om på vårplanene sine i kjølvannet av regjeringens koronarestriksjoner.

– Foredrag, opplesninger, besøk i legeforeninger, konserter. Borte. I tillegg kom det full stans med henhold til nye oppdrag. Så dette var veldig skumle dager, sier forfatteren til NTB. Og legger til at det i etterkant har lysnet litt. Regjeringen har kommet med tiltak, som også tilgodeser selvstendig næringsdrivende.

– Jeg har kunnet søke dagpenger for første gang i livet. I tillegg har flere av aktørene som måtte avlyse mine oppdrag, vært vennlige og utbetalt honorar, ofte mot at oppdraget gjenopptas på et seinere tidspunkt.

Forfatteren har inntrykk av at de som styrer landet har skjønt posisjonen til kulturlivet, samt den kritiske tilstanden selvstendig næringsdrivende er kommet i.

– Kanskje kan denne krisen være med på å gi en varig forbedring av forholdene til selvstendig næringsdrivende, funderer han – og svarer slik på spørsmålet om hvordan folk flest kan hjelpe kulturarbeiderne nå:

– Gi oss av tiden din. Les, lytt. De fleste bokhandlere kan komme til å måtte stenge. Kjøp bøker på nettet. Konsertscenene er stengt. Kjøp plater på nettet, strøm norsk musikk, følg med på nettbaserte eventer og støtt de du synes gjør en god jobb.

Vi blir kreative

Forfatteren velger å se fremover, og sier:

– Menneskene har en vidunderlig evne til å reise seg etter en katastrofe. Det er klart at samfunnet vil ligge med brukket rygg i en tid, økonomien vil rammes hardt, og mange mennesker vil ha bak seg en tid med vonde hendelser. Vi vil komme ut i gatene litt engstelige og noe nervøse, men vi er sånn skapt, vi mennesker, at vi reagerer instinktivt på lyset når det kommer. Da retter nakkene våre seg, da begynner vi å tro på livene våre igjen, og vi begynner å virke. Vi blir kreative, og vi blir sultne, sier han. Og forteller at han i ventetiden registrerer noe gledelig: Folk vender seg mot bøkene.

– Det er godt å kjenne hvor viktig det skrevne ordet – litteraturen – er. Det har blitt fortrøstningsfullt tydelig i disse dagene hvor vi er blitt tvunget, som slekt, til å søke inn mot de essensielle bestanddelene. Puste, spise, sove, gå tur, lese.

Selv leser han Charles DickensŽ «Little Dorrit» fra 1855 og har fått det for seg at han også skal stifte bekjentskap med Vilhelm Moberg i disse spesielle dagene.

For kort tid siden var det nok av gode nyheter for Renberg – som blant annet kunne glede seg over planene om at Teksasbøkene skal bli TV-serie.

– Det var elleville nyheter jeg fortsatt kjenner varmen fra. Teksas i TV-ruta har et fantastisk potensial, så det skal bli spennende å følge arbeidet, sier forfatteren – som sier han stevner fram med både låtskriving og nye romanplaner. Han merker også at det plutselig er blitt mer tid til å ringe litt rundt, samtidig som han driver «Renbergs Hjemmeskole» for de to minste guttene i huset.

– Jeg sette dem i gang klokka 0900, deretter går jeg opp til hjemmekontoret i andre etasje og sysler med mitt, skjelver over finansene, venter på melding fra Nav, men forsøker å finne trøst i Hillevåg. Før jeg går ned og hilser på elevene mine i friminuttet. I storefri har vi gjerne uteskole. Og sånn går dagene, sier forfatteren – som dermed skisserer en hverdag som ganske mange kan kjenne seg igjen i.

Et høydepunkt er det når kona, som jobber i helsevesenet kommer hjem i 16-tiden, forteller han. Og legger til at de har vært mindre på smarttelefonene, og gått mer tur sammen, enn på lenge.

– Katastrofen kan akselerere på få minutter. Det er fullt av kontraster, dette her. Men disse stille tidene kan også by fram noe fint og minne oss på ting vi har glemt. Enkle ting som handler om omsorg, lavere tempo og natur. Og vi kan bli kjent med hverandre igjen, sier Tore Renberg avslutningsvis.