Et dikt på et tre i Nordmarka

Det er få diktere unt, om noen, å få et av sine dikt hengt opp på et tre i skogen etter sin bortgang. Den slags er ikke tillatt. Bare spør Oslo kommune.

Men Jan Jacobs Tønseths venner ga seg ikke. De kontaktet også Løvenskiold som eier mye av Nordmarka. Også der ble det nei. Men så oppdaget de at Sjur og Ingerid Helseth eide en hytte ved Fagervann. Da fikk ideen bein å gå på.

Lørdag ble et av Jan Jakob Tønseths dikt hengt opp på et grantre ved Fagervann som ligger om lag tre kilometer inn i skogen fra Maridalen.

Idrettslag

Det er idrettslaget Brosteinskameratene hvor Tønseth ble medlem i 1994, som tok initiativet til å hedre dikteren på denne måten.

Tønseth døde høsten 2018, 71 år gammel. Tønseth forble en heller ukjent dikter for det store publikum. Men i litteraturkretser raget han høyt. Han har fått en rekke priser for sin diktning: Gyldendals legat 1977, Det Norske Akademis Pris i 1990, P2-lytternes romanpris i 1997, Cappelenprisen i 2002 og Doblougprisen i 2007

Han ble også nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Han ga ut ni diktsamlinger, oversatte flere utenlandske diktere, skrev essaysamlinger og prosabøker og ga ut romaner om bestefaren («Prosten») og Spania-kjemperen Hilmar Iversens ensomhet.

Den siste diktsamlingen hans bar tittelen «Muntre dødsdikt». Slik markerte Tønseth det han var kjent for, en alvorsmann med humor.

Tønseth satt ikke bare inne i sin egen dikterbule. Han strente rundt på veier og stier. Han jogget. Han løp alt fra maraton til 100 meter, aldri i tet, men han fullførte.

Det var Andreas Hompland som fikk ham med i Brosteinskameratene i 1994, en løpeklubb som ble startet blant folk innen medier, akademia og kultur for 40 år siden. Målet var å stille lag i Holmenkollstafetten. Det gjør de fortsatt selv om gjennomsnittsalderen stygt nærmer seg 70 år.

Brosteinskammeratene la ofte turen til Fagervann. Når Tønseth var med, tok de seg en pust i bakken der Tønseth leste ett av sine dikt.

Tønseth fikk er helt spesielt forhold til vakre og mystiske Fagervann. Han skrev flere dikt om Fagervann, der dette vannet framstår som livets kilde og mening.

Han løp også flere ganger Obrestadløpet i Oslo, et løp til minne om dikteren og løperen Tor Obrestad. Etter at Tønseth ble syk og ikke lenger kunne være med i Obrestadløpet møtte han en gang opp ved Monolitten i Frognerparken, der han leste dikt og delte ut vann som han hadde hentet fra Fagervann til deltakerne.

Kommunen sa nei

Noen titalls mennesker var samlet ved Fagervann lørdag, i avmerket området i tråd med smittevernsreglene. Brosteinskammeratenes leder, Erik Nord, fortalte hvorfor det var viktig for foreningen å hylle en av deres medlemmer på denne måten.

Ivar Sekne som kom på idéen, orienterte om den iherdige innsastsen komiteen har lagt ned i to år for å få dette til. De prøvde via formelle veier og omveier. Men Oslo kommune var ikke å rikke. En kunne ikke tillate at noen hang opp dikt i marka.

Det hjalp ikke med anbefalinger fra dikteren Jan Erik Vold og Maridalens venner og at de minnet om at Edvard Munch hadde et nært og kjært forhold til Fagervann.

Sjur og Ingerid Helseth som i mange år har eid en hytte ved vannet, så annerledes på det. En regel har alltid et unntak.

Sigmund Hov Moen holdet et miniforedrag der han plasserte Jan Jakob Tønseth inn en historisk sammenheng, og dikteren Torgeir Rebolledo Pedersen minnet sin gode venn ved å lese noen av hans dikt.

På et grantre ved Fagervann henger nå dette diktet:

O Fagervann, du alltid værende, du i deg selv

beroende, du himmelen tilhørende

Jeg spør meg selv: Å være til og vare ved,

er ikke det å stå ved Fagervann en sommerkveld?

Jeg noe tunghørt er, men hører likevel

den glade lyd av bekk med fagervann, den spe

den spinkle lyd som varer ved og varer ved

som vil den minne meg om evigheten nå mot kveld

Å se og høre deg, mitt Fagervann

Og bade meg i deg. Det er lykke over all forstand,

Så la meg drømme, drømme, drømme om mitt liv, ja drømme

slik du mitt Fagervann om himlen drømmer

Jeg bøyer meg og speiler meg i deg, du himmelblå

Og speiler meg i evigheten i et flyktig nå.

Undertegnede ble invitert til å bli medlem i Brosteinskammeratene for noen år side. Slik sett er jeg så inhabil som jeg kan få blitt til å skrive denne artikkelen. Men gjort er gjort.