Annonse
Kristian Krohg-Sørensens «Gentlemansforbryteren» foregår både i Oslo (som het Kristiania fram til 1925), Tønsberg og Hamburg, med noen omveier via Bygdøy, Skagerrak og Nesoddlandet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Fulgte tegneseriedrømmen

– En historie som er for utrolig til å være oppdiktet

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Kristian Krohg-Sørensen bestemte seg for å satse på tegneseriedrømmen. En legendarisk spritsmugler og motstandsmann fra Grünerløkka i Oslo, med kallenavnet Gulosten, lokket ham til tegnebrettet.

Tegneserieskaperen slipper i disse dager sin andre tegneserieroman om den navngjetne Johannes Andersen (1898-1970). Kombinasjonen av Krohg-Sørensens strek og den spektakulære livshistorien slo godt an i førsteboka «Liv helvete», som fikk en anmelder til å kvittere: «helt forbløffende god og gjennomarbeidet.»

Bok to kommer nå og har fått tittelen «Gulosten. Gentlemansforbryteren».

– Det var bestefaren min som fortalte meg om Gulosten. Jeg syntes historien var utrolig fascinerende – og dét klengenavnet! Som klippet ut av en gammel krimroman, ler tegneserieskaperen som har bakgrunn som journalist og følgelig vet et og annet om research og kildesøk. Det kom godt med. Han sier videre til NTB om fascinasjonen:

– Jeg vet ikke om Gulosten var noen god rollemodell. I et intervju han gjorde med NRK før han døde i 1970, sa han selv at det meste i livet hans var «forfeilet». Men å greie å bli en tilårskommen mann etter å ha gjennomlevd hele den turbulente første halvdelen av 1900-tallet, som krigsseiler, spritsmugler, innbruddstyv, fengselsfugl, motstandsmann og marinegast, og med så mange tilbakeslag og bitre erfaringer: Det vitner jo om en god del selvoppholdelsesdrift.

– Han var nok en seig jævel, som det heter – og det er jo en god egenskap.

Gode kilder

I løpet av de fem årene som er gått siden «Liv i helvete» (2015), har det dukket opp en del ny informasjon om Gulosten, spesielt med Per E. Hems dokumentarbok «Mannen fra underverdenen». Det har serietegneren nytt godt av, men det har også gjort at han har måttet ta mer stilling til diskusjonen om å holde seg til det dokumentariske, kontra dette med kunstnerisk frihet.

– Det er en diskusjon jeg synes er veldig interessant: Hvor mye kunstnerisk frihet er for mye?

Forsiden til Kristian Krohg-Sørensens bok «Gulosten. Gentlemansforbryteren». Foto: No Comprendo Press

Krohg-Sørensen sier det er små smutthull der det ikke finnes kilder, og der har han tillatt seg å dikte, men han understreker at det er kildebelegg for det aller meste som skjer i «Gentlemansforbryteren».

– Det er en historie som er for utrolig til å være oppdiktet, framholder mannen som har vært i kontakt med både barnebarn og oldebarn av Gulosten. I tillegg har han snakket med folk som møtte den smått legendariske karen, og folk som har hatt foreldre som hadde med Gulosten å gjøre.

– En fryd

Krohg-Sørensen liker også å komme i kontakt med leserne sine.

– En god tegneserieroman skal leseren kunne blafre gjennom i dagevis for å finne skjulte detaljer i tegninger og plott. Så det peneste jeg kan høre, er når folk trekker fram enkeltreplikker eller enkelttegninger som de har hengt seg opp i. Da vet jeg at de har lest den grundig, sier han.

«Gentlemansforbryteren» foregår både i Oslo (som het Kristiania fram til 1925), Tønsberg og Hamburg, med noen omveier via Bygdøy, Skagerrak og Nesoddlandet. Serieskaperen sier han også har måttet drive mye visuell research på en by med mange lag av arkitektonisk historie.

– Det uttrykket jeg har villet gi den, bærer preg av en sliten og grå industriby med skjeve fasader, brusten teglstein og morkent treverk, utdyper han og forteller at en del av handlingen foregår på Hammersborg i Oslo. Der var det mye gammel og sliten bebyggelse på begynnelsen av 1920-tallet, rett før Deichmanske bibliotek og Margaretakyrkan ble bygd.

– Her var det fullt av dystre bakgårder i bindingsverk, med avflasset murpuss og skakke skorsteiner. Det er en fryd å tegne sånt.

Paralleller til samtiden

Også selve tidsepoken, mellomkrigstiden, finner han spennende å dyppe pennen sin i:

– Politisk sett var det en turbulent tid i Norge, med hyppige regjeringsskifter og polariserende ytterliggående krefter på høyre- og venstresiden. Sosialt var det en tid med store klasseskiller, økende politisk bevissthet både blant kvinner og arbeidere – og så dette spritforbudet, som varte fra 1919 til 1927 og delte folket i to.

Men mest av alt var det altså Gulosten selv som lokket Krohg-Sørensen: Denne motsetningsfylte karen var en mann av sin tid, født i fattigdom og oppfostret på skolehjem, til et voksenliv der det var enklere å leve av kriminalitet enn å overleve som ærlig arbeider, sier serieskaperen – og legger til:

– Slik Gulosten opplevde det for hundre år siden, tror jeg mange kan finne paralleller til i vår samtid. I «Gentlemansforbryteren» får vi også et innblikk i Weimar-tidens Tyskland, med hyperinflasjon og andre problemer forårsaket av verdenskrigen. Jeg tror boka kan leses som ren underholdning av dem som vil, men for meg er det viktig at leserne kan lære både om og av historie.

Annonse
Annonse
Annonse