Annonse
Journalistene Randi Lillealtern (til venstre) og Guro Kulset Merakerås bok forteller historien om Norges første møte med pandemien, sett gjennom øynene til vanlige folk i ulike jobber. Hva skjedde egentlig med oss – og med de rundt oss? Foto: Erle Kulset Merakerås
Koronavåren i bokform

Dette gjorde vi da pandemien traff landet

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Krevende smittevernregler, brakkesyke og savn etter en god klem. Hva husker du best fra koronavåren?

Nå kommer boka som gir et dypdykk i tiden da den første korona-bølgen traff Norge. Forfatterne bak er journalistene Guro Kulset Merakerås og Randi Lillealtern – som blant annet har intervjuet og fulgt fem personer som på ulike vis fikk livene sine snudd opp ned.

– Mot slutten av mars oppdaget jeg at både jeg og folk rundt meg endret holdning så raskt at vi nesten ikke kunne fatte hva vi hadde tenkt og gjort én uke tidligere. Dro jeg virkelig på hytta fredag 13. mars? Noen dager senere virket turen helt uforsvarlig, sier Kulset Merakerås til NTB om tankeprosessen som ledet fram til dokumentarprosjektet. Hun legger til:

– Jeg innså at utviklingen var så spesiell at den burde dokumenteres, og jeg bestemte meg for følge et utvalg mennesker gjennom unntakstilstanden. Det kunne bli et ganske arbeidskrevende prosjekt som måtte starte umiddelbart. Jeg trengte en partner! Heldigvis tente Randi på ideen, og dermed var vi to erfarne journalister som kunne hive oss rundt.

Ensomhet og digitale konserter

Duoen valgte sine hovedpersoner ut fra yrkessituasjon, de jobber blant annet i dagligvarehandelen, helsevesenet og utelivsbransjen. De fem personene i boken har veldig ulike utgangspunkt, og forfatterne tror de til sammen representerer en bredde som gjør at fortellinger og tankegods vil få mange til å nikke gjenkjennende.

Kulset Merakerås mener raushet er et viktig stikkord i koronatiden – ikke minst nå i høst og vinter når koronaviruset igjen gjør at samfunnet må stenge delvis ned.

– Selv om den store krisen er den samme for oss alle, er vi nødt til å løse den som best vi kan fra det ståstedet vi har. Det som kan se uforsvarlig og merkelig ut fra ditt ståsted, kan være helt nødvendig og fornuftig fra en annens, understreker hun.

Før etterpåklokskapen

Randi Lillealtern synes noe av det fineste noen kan si om boken er at den skaper gjenkjennelse. Hun legger til:

– Og hvis vi prøver å forstå hva som skjedde med oss i disse ukene, vil vi kanskje lettere kunne møte en lignende krise i framtida.

Sammen med makkeren håper hun på mange lesere av «Koronavåren», og sier:

– Jeg tror boka kan være en fin påminnelse om hvordan vi taklet de første ukene og månedene av vår nye tilværelse. Nå har vi begynt å venne oss til det, og det er nok mange som har glemt hva de tenkte i vår. Boken er en fortelling om hvordan dette dramaet utviklet seg fra dag til dag, og om hvordan folk tenkte og handlet. Og det er skrevet ned mens det skjedde, før vi ble etterpåkloke.

Lavere tempo

For at det er lærdom å hente fra kriseåret, er begge forfatterne enige i.

– Vi har sett hvor sårbare vi er, og at kriser ikke bare er noe som skjer andre steder. Men vi har også vist oss omstillingsdyktige. Mange med teknologivegring har nok tatt sine digitale ferdigheter til uventet nye høyder, og vi har innsett den virkelige verdien av en klem, fremholder Lillealtern.

Så kan vi spørre oss om vi går helt tilbake til «start» når koronakrisen er overstått. Lillealtern svarer:

– Jeg håper vi etter krisen fortsatt ser verdien av å ha et litt lavere tempo i hverdagen, og så håper jeg vi vil fortsette å reise og fly litt mindre. Men jeg håper virkelig vi kommer tilbake til håndtrykkene, til klemmene, og til å stå tett sammen på konserter og utesteder når alt dette er over.

Annonse
Annonse
Annonse