Annonse
Sammen med ballerina-bestemor Truuk Doyer har billedkunstner Sebastian Kjølaas skrevet boken «Labile balanser» om bestemorens reise fra Nederland til Norge, i en tid da Europa var i krig. Foto: Jan Khür
Derfor bok
Skrev bok med sin egen bestemor

– Det er viktig at de yngste har kontakt med de eldste

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Hva handler boken om?

– «Labile balanser» er en bok jeg har skrevet og illustrert sammen med min bestemor Truuk Doyer, og består av en rekke historier fra hennes liv. Hun var en nederlandske ballerina, og etter å ha danset seg gjennom et krigsherjet Europa ankommer hun Norge i 1949. Her blir hun en del av det frie dansemiljøet som medlem av Ny Norsk Ballet, det første selvstendige, profesjonelle balettensemblet i Norge.

Truuk Doyer avbildet i 2009. Doyer døde i februar i år, 102 år gammel. Foto: Karoline Hjorth

– To år senere sitter hun gravid i et lite skur på Folkemuseet i Oslo sammen med ektemannen og et skadet ekorn. Mens vinteren raser utenfor begynner hun å skrive «Labile balanser», en fortelling om hennes usedvanlige liv. Her finnes mange gode historier, som når hun klapper til en uærlig kjæreste i ansiktet med en død ål, eller når hun anskaffer seg en ape som kjæledyr.

– Hun spiste lutefisk i selskap med Einar Gerhardsen, fikk en britisk offiser til å kjøre et krigsskip rundt havnen for å imponere henne, og falt ned i et bombekrater mens hun danset vals – blant annet. Den illustrerte boken kommer ut på Uten Tittel Forlag i vinter, og inneholder også en rekke fotografier som aldri før er publisert.

Hvordan kom idéen om å skrive boken?

– Idéen til tittelen «Labile balanser» fikk min bestemor da hun var på turné etter å ha ankommet Norge, og de passerte en fjellovergang, noe hun hadde sett lite av ettersom hun var fra Nederland. Ytterst på kanten av fjellskråningen lå det noen store kampesteiner som balanserte rett over hodet hennes, og hun tenkte at den minste forstyrrelse ville forårsake at disse svære steinen ville komme dundrende ned. Hun så det som en allegori på sitt liv som danser, og livet generelt. Så det var der det startet.

Hun spiste lutefisk i selskap med Einar Gerhardsen og falt ned i et bombekrater mens hun danset vals

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne boken?

– Jeg tror det er viktig at de yngste har kontakt med de eldste. Begge har noe den andre mangler, og denne boken viser hva man kan arbeide frem sammen. Når vi begynte å jobbe med boka så var det for meg et ønske om å kunne bevare og fortelle alle de utrolige og merkelige historiene fra min bestemors liv. Leseren får et innblikk i hvordan det var å være en ung, utenlandsk danserinne i Norge på 40- og 50-tallet, og hvor hardt det kunne være. Det å ofre alt for kunsten fører ikke alltid til suksess. Men i dette tilfellet til et veldig spennende liv.

Når begynte du å skrive på boken?

– «Labile balanser» er ført i pennen fra Doyer ankom Norge og opp til hennes død i februar 2020, 102 år gammel. Så her kan man trygt si at det har tatt tid. Jeg begynte å arbeide med boka fra 2016 til i år, og har gått igjennom en stor mengde notater og billedmateriale, skrevet forord og etterord, og illustrert fortellingene med en rekke collager.

Amsterdam, 1942: Truuk Doyer i rollen som Danaïde i stykket Ballet Parade av Yvonne Georgi. Foto: Privat

Når og hvor skriver du?

– Jeg arbeider best tidlig på morgenen, med (for) sterk kaffe på kjøkkenet.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Det som har gått igjen i denne prosessen er dialogen mellom oss. Vi har lest opp tekster høyt for hverandre og diskutert formuleringer og rekkefølge. Mine tekster prøver å finne likhetstrekk mellom hennes liv som danser, manusforfatter og skuespiller og mitt arbeid som billedkunstner. Det har også vært interessant å prøve å illustrere livet hennes på en åpen og assosiativ måte som hun kunne kjenne seg igjen i.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Det varier fra år til år, men rundt 10 bøker? Jeg er glad i faglitteratur og filosofi, og leser ofte kortere essay om kunst.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Jeg håper den leses av både gamle og unge. Og av dansere. Så lenge den fanger interessen til flere enn tre personer blir dette bra.

Er det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere?

– Jeg kan anbefale en bok som både jeg og min bestemor var glad i, og som jeg ofte blar i: Blaise Pascals «Tanker». Spesielt starten av denne har gjort inntrykk på meg. Pascal inviterer den sekulære leser, som jeg tilhører, til å reflektere over sitt eget liv. Overraskende aktuell for å være skrevet for nesten 400 år siden.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Min bestemor hadde nok gått for Zecharia Sitchin, ufologen, som hun var veldig interessert i de siste årene. For meg tror jeg det ville blitt Jens Bjørneboe – kanskje før han begynte å drikke alt for mye, eller rett etter. To klassikere ville vært dikteren Sappho og kynikeren Diogenes, sammen med Agatha Christie? Fra nåtiden: Den pratsomme filosofen Slavoj Zizek.

St. Hanshaugen, 2019: Truuk Doyer sammen med barnebarnet Sebastian Kjølaas. Foto: Privat

Hvis du måtte velge?
 

Jo Nesbø – Agatha Christie

Twitter – Facebook

Lydbok - Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagbladet – VG

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Ibsen – Hamsun

Papirbok – E-bok

Fagbok – Roman

Netflix – YouTube

Ved sjøen – På fjellet

 

Sebastian Kjølaas

  • Navn: Sebastian Makonnen Kjølaas
  • Alder: 35
  • Yrke: Kunstner og forfatter
  • Utdannelse: Mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo
  • Bosted: Oslo
  • Aktuell med boken: «Labile balanser»
  • Forlag: Uten Tittel Forlag
  • Antall sider: 160
Annonse
Annonse

Sebastian Kjølaas

  • Navn: Sebastian Makonnen Kjølaas
  • Alder: 35
  • Yrke: Kunstner og forfatter
  • Utdannelse: Mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo
  • Bosted: Oslo
  • Aktuell med boken: «Labile balanser»
  • Forlag: Uten Tittel Forlag
  • Antall sider: 160
Annonse