Annonse
Håper både filosofer og influensere vil lese boken hennes: Gry strømme er en av høstens bokdebutanter. Foto: Eigil Korsager

Bokdebutant stiller spørsmål ved om forsoning alltid er et mål

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

I bagasjen har de ulike traumer fra krig og konflikt, men tro ikke at dette er en ensidig tung bok.

Forfatteren selv trekker nemlig sammenligninger til såpeserien «Et sted å høre til» og dramaserien «Borgen» – og håper driv og underholdning er stikkord for leserne.

Fortell kort om hva som ledet fram til denne utgivelsen.

– Da jeg begynte å skrive for over ti år siden, ble denne boken litt for stor for meg. Jeg trengte mer erfaring, og skrev endelig et greit utkast av «Under samme sol» i 2019, etter at jeg var ferdig med en master i skriving på Oxford. Jeg ble så glad da Vigmostad & Bjørke tok godt imot manuset! Jeg må skryte litt av forlaget – de tør å gå nye veier og jobber hardt og entusiastisk med forfatterne sine.

Hvor har du hentet idé og inspirasjon til denne utgivelsen?

– Jeg er ganske nysgjerrig og får aldri full-undret meg nok. Ideene og spørsmålene jeg utforsker i boken har jeg lurt på i mange år. Boken spør om hva lengsel dypest sett handler om, om det virkelig er sant at «det som ikke dreper deg gjør deg sterkere», og om det alltid er riktig å tilgi personen som har gjort deg vondt.

Hvorfor vil du at vi skal lese denne boken?

– Fordi jeg tror at det er en spennende leseopplevelse. Boken er skrevet i en sjanger som er litt utypisk i norsk sammenheng, på engelsk heter den commercial-literary, og innebærer at historien skal ha driv og underholde og samtidig ha komplekse karakterer og et godt språk.

Fortell kort hva det er vi får når vi leser boken din? Blir vi opplyst, er det underholdning – eller får vi samfunnskritikk?

– Du får en blanding av TV-serien «Et sted å høre til» og «Borgen», i bokversjon. Altså, underholdning, men med politiske og filosofiske handlingstråder.

Hva er det fineste noen kan si om denne utgivelsen?

– At den er morsom og klok å lese.

Hvem håper du skal lese den? Og har du en drømmeleser?

– Jeg håper at de fleste vil lese «Under samme sol». Mine to drømmelesere er filosof Arne Johan Vetlesen og influenser Sophie Elise. De tilhører kanskje to ulike sfærer, men jeg håper at begge kan finne noe de liker i boken.

Hvor viktig er bøkene i en tid hvor landet fortsatt er nokså nedstengt?

– Bøker kan gi en følelse av normalitet. Hvis du må være mye inne i høst, så er jo en god roman noe du kanskje uansett ville ha sunket ned i godstolen med. Bare det er viktig. Og selvfølgelig kan litteraturen være en trøst. Poeter og forfattere kan sette ord på det du opplever, eller løfte deg. Selv leser jeg ofte Rilke når jeg er engstelig. Hans niende elegi i Duino-elegiene er livsbejaende og handler om å kunne leve godt, også når livet herjer med deg.

Er du bekymret på bøkenes vegne?

– Nei. Jeg tror historier i alle former vil bestå. Er ikke det er en del av det å være menneske, å være trukket mot historier for å lage mening av verden? Bøker vil bestå som én måte å formidle disse historiene på.

Hva leser du selv akkurat nå?

– Jeg leser min med-debutant på samme forlag, Trine-Lise Ryghs «Hundedager». En sterk historie, som handler om en mor-datter-relasjon. Denne relasjonen står sentralt i min bok også, som i et knippe andre utgivelser i denne høsten.

Annonse
Annonse
Annonse