Annonse
Andrine Sæther debuterer litterært med tre langnoveller samlet under tittelen «Øverste etasje, ytterst». Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Andrine Sæther debuterer litterært med tre langnoveller samlet under tittelen «Øverste etasje, ytterst».    Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Skuespiller Andrine Sæther debuterer som forfatter

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

– Jeg kan stå i butikken og strekke meg etter en boks tomater. Plutselig faller løsningen på en scene rett ned i hodet på meg. Eller jeg står ute på verandaen, det har snødd ute og rommet der inne ser plutselig helt annerledes ut. Da må jeg skrive om og justere teksten. Andre ganger er det bare å sitte og vente.

Det sier Andrine Sæther, godt kjent for de fleste som skuespiller. Vi har sett henne i alt fra «Budbringeren» (film), «Berlinerpoplene» og «Mammon» (TV) samt i mange store roller på blant annet Nationaltheatret. Nå har hun debutert litterært med tre langnoveller samlet under tittelen «Øverste etasje, ytterst».

For i senere tid har hun jaktet på ord og stemninger. Og tidlig i skriveprosessen forsto hun at hun har en dragning mot detaljer, rom og tingene rundt oss.

– Man kan forstå mye av en karakter bare ved å høre om toseteren hans, i skinn, sier hun.

På spørsmål om hvorfor det kom, dette behovet for å skrive, tenker skuespilleren seg lenge om.

– Jeg tror jeg drømmer om å skape gjenkjennelse. Jeg jakter på noe som andre også har fornemt, sier hun til NTB.

Skildrer ensomhet

Den innledende novellen tar oss med til Syden, til dette konstruerte stedet hvor løshunder bjeffer om natten og man kjenner seg frakoblet verden – selv om det yngler av folk rundt bassenget. Et slags mini-drama utspiller seg mellom en mor og datter. Det virker som om datteren passer veldig godt på moren sin, mens moren ikke virker helt til stede.

Den neste historien handler om en relasjon mellom en mann og en kvinne. Kvinnen er student, mannen kjører taxi. Det er noe som ikke stemmer helt med dem, det bobler under overflaten.

I den tredje historien reiser en karakter alene ut i en verden.

– Alle tre handler om mennesker som ikke har skikkelig rot. Ensomhet er et gjennomgangstema – og mangelen på tilknytning, sier Sæther, som sier skrivingen har gitt mersmak. Det skal bli mer fra hennes penn. Flere stemninger å kjenne seg igjen i. På spørsmål om det er skrivero å få i heimen, som hun deler med en 15-årig sønn og låtskriveren og musikeren Lars Lillo-Stenberg, svarer hun:

– Jeg er veldig avhengig av stillhet når jeg skriver, så jeg lager meg skriverom. Når de andre er ute på noe, så kan jeg sette meg ned. Det handler om å tilpasse seg, jeg kan ikke akkurat nekte noen å spille piano, ler hun.

«Gjendikter» Beskow

Å være en så kjent og etablert skuespiller, for så å prøve seg på noe helt annet: Man kan lure på om det er skummelt. Sæther nikker ettertenksomt, men sier:

– Ja, det er kanskje skummelt, men jeg er ganske vant til å få direkte tilbakemeldinger, en skuespiller blir vurdert på daglig basis. Jeg er vant til å lese ting om meg selv – og at andre mener noe. Den dominerende følelsen nå er at jeg bare er veldig glad for å ha fått til denne boken.

Det å skrive fiksjon, og det å være skuespiller: Finnes det noen likhetstrekk? Andrine Sæther trekker på det, men sier vi er inne på noe når ordet innlevelse blir nevnt.

– En replikk som føles hul å fremsi, er virkelig skrekken. Skuespillere snakker da om «falske toner», for kommer ikke ordene fra et sted i deg selv, så vil det merkes godt ute i salen. Slik er det med skrivingen også. Det skal fremstå som sant og ekte, sier skuespilleren – som sier hun må skille. Er hun midt inne i en hektisk teaterperiode er det vanskelig å klyve inn i det litterære universet. Men hun lengter ofte til skrivepulten. Til å si noe om oss mennesker, hvor skjøre og rare vi er.

– Det foregår så mye oppe i hodene på oss alle sammen. Noen kan si noe til deg, og du kan bruke masse tid og krefter på å analysere det, sier skuespilleren. Som også har vært opptatt av å skrive manus basert på Elsa Beskows bøker om de fargesterke tantene. Det skal resultere i et stykke for voksne med premiere på Torshovteatret neste år.

– Her er vi tilbake til interessen min for det som skjer under overflaten. For disse tantene og denne onkelen – er det ikke noe litt klaustrofobisk og rart over disse historiene der alt ser så hyggelig ut?

– Det blir mørkt, tror jeg. Men også noe å kjenne igjen fra det opprinnelige universet, røper skuespilleren avslutningsvis.

Fakta om Andrine Sæther

  • Andrine Sæther (født 7. september 1964 i Oslo) er en norsk skuespiller som er kjent for sine mange roller både på film og teater.

  • I 1995 ble hun ansatt ved Nationaltheatret.

  • Filmdebuterte i 1997 med en liten rolle i filmen «Livredd». Vi har siden sett henne i store filmer som «Budbringeren» og «Hawaii, Oslo».

  • I 2007 hadde hun rollen som Torunn Neshov i NRK-produksjonen «Berlinerpoplene», en av landets mest sette serier.

  • Aktuell med lange noveller samlet i utgivelsen «Øverste etasje, ytterst» – som er skuespillerens første skjønnlitterære utgivelse. Hun skriver også et manus til et teaterstykke som skal opp på Torshovteatret neste år. Det skal bli en mørk forestilling for voksne – basert på Elsa Beskows fargeglade tanter.

 

 

Annonse
Annonse
Annonse