Annonse
Forfatter Fartein Horgar på Håndslag i Oslo. Foto: Ine Schwebs
Forfatter Fartein Horgar

Setter ord på den norske kolonitiden

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Norges rolle i kolonitiden har blitt tema for Fartein Horgars romanserie.

Les utdrag fra romanen «Benjamins reise».

– Publikum blir så forundret hver gang jeg sier at vi var kolonister og profitører av det afrikanske holocaust, sier Horgar.

Nordmenn er ikke så kjent med egen kolonitid, forteller forfatteren.

– Ofte når jeg reiser rundt og snakker om dette er det en «smarting» baki salen som lurer på om jeg har lagt merke til at mange av de autentiske personene i fortellingene mine har tyske navn. Jeg pleier å påpeke at joda, men de har jo bodd i Norge i minst to generasjoner. Hvor lenge skal man bo i Norge for å være norsk? Kritikerne påstår alltid at de ikke var fullverdige nordmenn. Da spør jeg dem: Er Edvard Grieg en norsk komponist? Det er de alle enige om at han er.

Skivebom fra Erna og Jens

Det var Edvard Griegs oldefar som bosatte seg i Norge i 1770 – 73 år før Edvard Grieg ble født. Opprinnelig stammer familiegrenen fra Skottland.

– Hadde oldemoren til Edvard Grieg fått det som hun ville, hadde oldefaren hans aldri reist til Norge fra Skottland som konsul. Da ville Edvard Grieg etter all sannsynlighet vært en skotsk komponist og båret etternavnet McCraig, påpeker Horgar.

Forglemmelsen – eller fornektelsen – kommer imidlertid ikke bare fra bakerst i salen. Før valget i 2016, sa Jens Stoltenberg at «Norge er så høyt verdsatt ute i verden fordi vi ikke har noen kolonial fortid». Året etter omtalte Erna Solberg den nokså mørke tidsepoken som «seilskutetiden» da hun holdt nyttårstale.

– Jeg tror ingen av dem lyver. Jeg tror bare ikke de vet, sier Horgar.

– Folk sier noen ganger – håh, skal du ta seilskutetiden fra oss? Nei, det skal jeg ikke, jeg skal fylle den med innhold, påpeker han.

«Benjamins reise»

Og innhold har det blitt. De hittil fire bøkene strekker seg fra siste halvdel av 1600-tallet i det Danmark er i ferd med å bli en oversjøisk kolonimakt, til 1848 da den atlantiske slavehandelen opphørte.

I bok fire, «Benjamins reise», møter vi den unge mannen Benjamin som i første kapittel slår i hjel sin egen slaveeier og rømmer med det samme skipet som han og eieren skulle kjøpe nye slaver fra. Året er 1839. Historien følger Benjamins fysiske reise fra øya St. Thomas til København og Bergen og tilbake til slaveopprøret i Karibia i 1848. Men like viktig er den personlige reisen Benjamin gjennomgår på de ti årene, påpeker Horgar.

Folk sier noen ganger – håh, skal du ta seilskutetiden fra oss? Nei, det skal jeg ikke, jeg skal fylle den med innhold.

– Benjamin tvinges til å ta stilling til livet sitt. Han må ta stilling til spørsmål som hvordan og hvorfor man bryter med tidsånden og å unngå og være et barn av sin tid.

Den ekte Benjamin

Boka er dedisert til Benjamin Rasolondraibe.

– Benjamin er min eldste venn, sier Horgar.

Horgar vokste opp på Madagaskar, og hans far var prest i en vindskeiv kirke i en liten landsby på øyas vestkyst. I kirken spilte faren til Benjamin Rasolondraibe fiolin, og slik ble de to guttene venner som barn. Kontakten ble brutt da Horgar flyttet med familien til Bergen som 6-åring.

En dag på 90-tallet dukket det opp et brev via misjonsselskapet i Stavanger. Det var fra barndomsvennen Benjamin. Den nyopprettede kontakten ble inngangen til to bøker om Madagaskar, øya Horgar husket fra sin barndom.

– Det var veldig rørende. Han har kjent noen venner i sitt liv, men skrev til meg som kommer utenfra, sier Horgar.

Norske slaveskip

Siden 2006 har han samlet informasjon dansk-norsk kolonitid. Kanskje handler den norske, kollektive fornektelsen om at oppfatningen til de fleste nordmenn er at vi selv var en dansk koloni. Men det stemmer overhodet ikke, mener Horgar. Norge var i union med Danmark, og utgjorde en viktig brikke i det danske imperiet.

Kolonitiden er jo ikke akkurat noe å bygge en nasjonal identitet på.

Danmark stod for den syvende største slaveflåten i verden. 35 prosent av flåta var norsk, påpeker Horgar. Slaveskipet som seilte fra Guinea, dagens Ghana, og øya St. Thomas i 1673, hadde hjemmehavn i Bergen og var eid av bergenseren Jørgen Thormølen. Thormølen har i dag en hel bydel oppkalt etter seg.

Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814, men i 1843 fantes det fremdeles norske embetsmenn på danske plantasjer – 30 år etter at Norge fikk sin selvstendighet.

– Hvorfor har vi så lite kunnskap om vår egen kolonifortid?

– Slavetiden foregikk samtidig som Norge iherdig og modig forsøkte å bygge sin egen identitet. Vinje, Asbjørnsen og Moe, Ivar Aasen – de var alle opplyste menn. De visste, men de valgte nok å ta slavetiden ut av fortellingen. Det er jo ikke akkurat noe å bygge en nasjonal identitet på, sier Horgar.

Hvem er skurken?

Horgars oldefar kom til Madagaskar i 1869 som misjonær. Med andre ord har kolonialismen alltid vært en del av forfatterens familiemytologi. Ikke rent sjeldent har han måttet stå i debatter om rettigheten til å fortelle slaveriets historie. For kan egentlig en hvit mann på over 50 år skrive historien til et kolonisert folk i den kulturelle ekspropriasjonens tidsalder?

­– Her hjemme kan jeg tråkke uti med støvlene på, for det er så tydelig hvem som er skurken. Men hvis jeg tråkker ut i Vestindia med støvlene på, blir det feil skurk. Da blir ikke skurken kolonialisme, men han gjøken som forsøker å ta historien deres, sier Horgar.

Hvis vi lurer på hvorfor det står dårlig til i Afrika, finner vi noe av grunnen i vår egen bakgård.

Han legger til at reaksjonene likevel har vært mest positive, også fra vestindere. Da han i fjor gjestet en litteraturfestival på St. Croix, var flere takknemlige for at han hadde tatt Norge med i historien. I likhet med nordmenn flest, trodde også vestinderne at Danmark var den store syndebukken.

– Hvorfor har du valgt å skrive om dette i dag?

– Det er viktig å vite hvor vi kommer fra. Selv uten olja har Norge vært et av verdens rikeste land. Det er et faktum at de tidligere koloniene i dag utgjør verdens fattige land.

– Vi skal vite at det er sånn. I løpet av 245 år bidro vi til å tømme Afrika for mennesker mellom 15 og 30 år som var interessante for slavemarkedet. Hvis vi lurer på hvorfor det står dårlig til i Afrika, finner vi noe av grunnen i vår egen bakgård. Det er ikke bare fordi de har ubehjelpelige diktatorer, sier Horgar.

Fartein Horgar

Norsk forfatter født i Bergen, 1955. Bodde på Madagaskar til han var 6 år. Sønn av norske misjonærer som tilhørte en kirke på vestkysten av Madagaskar. Oldefaren hans kom til Madagaskar i 1869 som misjonær.

Er aktuell med den fjerde romanen i en serie på totalt fem bøker om kolonitiden – «Benjamins reise». Romanserien strekker seg fra siste halvdel av 1600-tallet i det Danmark er i ferd med å bli en oversjøisk kolonimakt, til 1848 da den atlantiske slavehandelen opphørte. Sentralt i serien står de tre øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan - som i dag går under samlebetegnelsen US Virgin Islands. Øygruppen er i dag under amerikansk styre.

Horgar planlegger å avslutte serien med en sjette sakprosabok om kolonialisme og den nye imperialismen.

Av favorittbøker trekker han frem «100 år i ensomhet» av Gabriel Garcia Marquez og «Anne Karenina» av Leo Tolstoy.

Annonse
Annonse

Fartein Horgar

Norsk forfatter født i Bergen, 1955. Bodde på Madagaskar til han var 6 år. Sønn av norske misjonærer som tilhørte en kirke på vestkysten av Madagaskar. Oldefaren hans kom til Madagaskar i 1869 som misjonær.

Er aktuell med den fjerde romanen i en serie på totalt fem bøker om kolonitiden – «Benjamins reise». Romanserien strekker seg fra siste halvdel av 1600-tallet i det Danmark er i ferd med å bli en oversjøisk kolonimakt, til 1848 da den atlantiske slavehandelen opphørte. Sentralt i serien står de tre øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan - som i dag går under samlebetegnelsen US Virgin Islands. Øygruppen er i dag under amerikansk styre.

Horgar planlegger å avslutte serien med en sjette sakprosabok om kolonialisme og den nye imperialismen.

Av favorittbøker trekker han frem «100 år i ensomhet» av Gabriel Garcia Marquez og «Anne Karenina» av Leo Tolstoy.

Annonse