Annonse
Per Arne Dahl vil være en talsperson for det alminnelige ved å være merket av livet. I en ny bok tar han for seg det å miste kontrollen og bli sårbar – for så å ta livet tilbake. Foto. Andrea Steen Holst
Per Arne Dahl vil være en talsperson for det alminnelige ved å være merket av livet. I en ny bok tar han for seg det å miste kontrollen og bli sårbar – for så å ta livet tilbake.    Foto: Andrea Steen Holst / NTB kultur

Per Arne Dahl vil skape rom for sårbarhet

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Da han mistet hørselen på det ene øret, og samtidig fikk sterk tinnitus, ble det tøft for Per Arne Dahl. Problemene, som var sterkt medvirkende til at han ga seg som biskop i Tunsberg i fjor, forandret så mye, så brått. Han måtte venne seg til at han hadde fått noen fysiske begrensninger.

Samtidig begynte Dahl å reflektere over hvor vanskelig det var å være åpen om skjulte plager.

– Vi tilhører en kultur der det heter «Vinn eller forsvinn!» og «Den sterkeste overlever.» Sårbarhet er ikke svakhet eller pinglenes greie. Det går ikke an å leve uten å være sårbar, men det går an å leve livet uten å erkjenne det, sier Dahl – som bestemte seg for å skrive bok om tematikken.

– Jeg måtte skrive boken som et håndtrykk og en trøst til kvinner og menn, unge og gamle som sliter med skjulte plager. Det kan dreie seg om sorger, sykdom, savn eller sårbar selvfølelse. Jeg måtte få sagt til noen: Du er din sårbarhet, men kjent sårbarhet kan bli ny styrke. Kast maska og se hva som skjer. Du er mye mer enn hva du skammer deg over, forklarer han til NTB.

Spennet mellom Job og Cohen

Boken har fått tittelen «Sårbarhetens kraft. Om å finne styrke når du er svak», og teksten krydres av poesi, ligninger, fortellinger og eksempler i spennet mellom Job og Leonard Cohen.

Dahl spør eksempelvis innledningsvis: «Tør du svømme blant haier dersom du blør fra et sår?» Dette er et bilde han bruker på å beskrive et samfunn der den sterkeste ofte trekker det lengste strået.

Forfatteren er åpen om at det å erkjenne egen sårbarhet, det var ikke helt enkelt. Det er i det hele tatt uvant for en generasjon menn som har vokst opp med setninger som «Gutter gråter ikke» og Bjørnstjerne Bjørnson-diktet «Løft ditt hode du raske gutt».

– Det var nok lettere å være hjelperen enn selv å ta imot hjelp. Også jeg måtte kjempe med stolthet og skam før jeg kunne ta imot støtte og trøst, medgir mannen som var prest i Den norske kirke i 39 år, og deretter biskop i Tunsberg bispedømme i fire år.

Han svarer slik på spørsmålet om hva han håper vi sitter igjen med etter endt boklesing:

– Jeg håper folk har litt mer tro på livet, litt mer håp for fremtiden og en opplevelse av å være sett og elsket. Så lenge det er håp er det liv. Det kan vokse noe nytt, selv ut av torner.

Bedre og klokere

For Dahl ble noen usentimentale og ærlige kamerater viktige i en ny og uvant fase.

– Alle mennesker fortjener og tjener på å ha noen rundt seg som både gir motstand og oppmuntrende godhet. For meg var det avgjørende for å komme videre, slår han fast. Og sier seg enig i at han har skrevet en bok om å leve med det man på godt engelsk kaller «my new normal».

– «A new normal» i betydningen av at livet slett ikke alltid forblir slik det har vært. Men det kan bli annerledes, ja bedre og klokere, og mer respektfullt og hengivent. Istedenfor å resignere kan vi gi livet en ny sjanse, ja, re-signere en livskontrakt, framholder han. Og forteller om en veldig positiv og overraskende reaksjon han møtte på da han selv fikk uventede utfordringer.

– Et råd fikk jeg av en nonne, St. Josef-søster Marit Brinkmann. Hun sa: «Det var trist å høre om din «sudden deafness», men nå blir det spennende å erfare hva som skjer når du lærer deg å lytte med ditt døve øre!»

 

Annonse
Annonse
Annonse