Annonse
Foto: oto: Gorm Kallestad / NTB
Synspunkt

Litteratur er også kultur

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

For kort tid siden kom forslaget til Statsbudsjett 2021 fra regjeringen Solberg, og kultur- og kunnskapsministeren leverte sine første fagbudsjett på vei inn i et valgår. Krisemillionene til kultursektoren er en nødvendig investering, men det er vesentlig med en permanent styrking av ordninger som sikrer muligheten til å skape og spre ulike kulturelle sjangre. Kultursektoren er, som mange andre, hardt rammet av konsekvensene av covid-19, og kulturen må finne nye veier til sitt publikum. Litteraturens plass i dette budsjettforslaget må sees i sammenheng med ambisjonene i Kulturmeldingen, Språkmeldingen og den nye skolereformen Fagfornyelsen. Sett med litterære briller er dette dessverre ikke et budsjett for litteratur og læring.  

Læremidler

Denne høsten kom en ny skolereform, Fagfornyelsen, som reorganiserer utdanningsektoren. Det betyr nye læreplaner og læringsmål for alle fag på alle nivå i grunnopplæringen. Det har vært diskusjoner om fagfornyelsen skulle utsettes, gitt den læringsutfordrende situasjonen alle lærere står i. Kunnskapsminister Guri Melby valgte likevel å innføre skolereformen etter planen. Den beslutningen er jeg glad for. Og vi skal gi skolene og lærerne rom for å bruke ekstra tid på implementeringen akkurat nå. En reell implementering av Fagfornyelsen forutsetter at elever og lærere har tilgang til et riktmangfold av nye læremidler og læringsressurser som setter skolene i stand til å nå nye læringsmål med elevene. 

Det ble bevilget 170 millioner øremerkede midler til innkjøp av læremidler til grunnskolen i statsbudsjettet for 2020. Implementeringstakten kan i utgangspunktet tilsi at den største andelen av nye læremidler kjøpes inn på årets budsjett. Men signaler fra kommunesektoren, faktiske innkjøpstall og erfaring fra tidligere reformer viser at dette tar flere år. Koronasituasjonen og en sterkt svekket kommuneøkonomi har ført til at mange skoler har utsatt investeringene i læremidler til fagfornyelsen til årene som kommer, også for de laveste trinnene. 

Ikke tilstrekkelig kjøpekraft

Mange har benyttet seg av det øremerkede tilskuddet uten å bruke av egne midler, fordi kommunens økonomi er alvorlig presset. Da blir ikke kjøpekraften tilstrekkelig til at elever og lærere får tilgang til de læremidlene de har behov for. I budsjettforslaget kom det ytterligere millioner, men dette er langt fra tilstrekkelig. 100 millioner bevilges til kommunene til innkjøp av læremidler til grunnskolen. Vi har estimert et behov på 300 millioner kroner. Det bevilges ikke midler til innkjøp av læremidler i videregående skole. Vi har estimert et behov på 300 millioner kroner. 50 millioner bevilges til innkjøp av digitale læremidler gjennom den teknologiske skolesekken. Dette er en halvering mot 2020. 

Styrke innkjøpsordningene

For å skape et mangfold av litteratur med høy kvalitet er det behov for å styrke ordningene som reduserer risiko. Fastprisen er en slik ordning, men den er ikke gjenstand for budsjettdiskusjon i Stortinget. Innkjøpsordningen er et litteraturpolitisk virkemiddel med stor betydning for å skape og spre litteratur. Denne har Stortinget mulighet til å gjøre noe med når de nå skal gå i forhandlingsmodus på budsjettforslaget. Tilskuddet til norsk kulturfond foreslås noe redusert. Vi ønsker en permanent styrking av ordningen, og spesielt en styrking av innkjøpsordningen for sakprosa.  

Sjangeren er i vekst og blir stadig viktigere, ikke minst fordi den muliggjør grundig og tilgjengelig faktaformidling i en tid hvor falske nyheter og raske skifter dominerer. Det gis ut en stor bredde av norsk sakprosa av høy kvalitet. Det er behov for en styrking og forbedring av Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur, dersom et mangfold av norsk litteratur av høy kvalitet fortsatt skal skrives, utgis og være tilgjengelig for lesere i biblioteker over hele landet.   

Vi vet at innkjøpsordningen nå er under evaluering, men effekten av en endret ordning vil ikke se i 2021. Derfor mener vi det må tas et løft nå, både på kort og lang sikt.  

Stipender bidrar direkte til et godt ytringsmangfold, fordi den gir forfattere økonomisk frihet til å satse på sitt virke, uavhengig av bakgrunn. Kulturmeldingens ambisjoner om en sterk offentlig samtale og et mangfold av historier og ytringer kan etter vårt skjønn bare nås gjennom et samspill mellom solide og forutsigbare litteraturpolitiske virkemidler. Gode og rettferdige stipendordninger er en viktig del av dette landskapet, og noe politikere kan gjøre noe med.  

Forleggerforeningen går nå til Stortinget med tydelige krav som vil gi bedre forutsetninger for å skape og spre et rikt utvalg av kunnskap og litteratur, til det beste for lesere og lyttere. Vi blir rikere som enkeltindivider og nasjon om vi kan lese og lære gjennom norskprodusert litteratur i mange sjangre for alle aldre.  

Annonse
Annonse
Annonse