Kulturminister Abid Q. Raja vil sammen med direktør ved Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre hente hjem flere håndskrevne brev og dokument skrevet på norsk fra Danmark. Her er kulturministeren avbildet i forbindelse med innflyttingen av kunst ved Nasjonalmuseet.
Foto
Berit Roald / NTB

Vil hente hjem flere norske skatter fra København

Publisert: 6. mai 2021 kl 09.09
Oppdatert: 6. mai 2021 kl 09.09

I 2018 fikk Nasjonalbiblioteket låne en gjennomillustrert praktutgave av «Magnus Lagabøtes landslov» fra det Kongelige Bibliotek i København. Dette er et unikt verk i norsk kultur- og rettshistorie. Det er planlagt at det skal finne veien tilbake til København i høsten 2023.

Nå har direktøren ved Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, og kulturminister Abid Q. Raja gått sammen for å hindre en tilbakesending. I et forsøk på å forlenge utlånet av landsloven har kulturminister Abid Q. Raja sendt et brev til sin danske kulturministerkollega Joy Mogensen. I tillegg ber han om å få langtidsdeponere elleve andre dokumenter som forvaltes av Det Kongelige Bibliotek i København og Københavns Universitet. Dette er håndskrevne brev og bøker på pergament og noen av de eldste, bevarte dokumentene som er skrevet på norsk.

Innfrir danske myndigheter forespørselen vil det i så fall være i form av en gave eller et utlån, sier Raja til Klassekampen:

– Dette er et forsøk på å finne en samarbeidsform som gjør at vi kan stille ut og formidle de bøker, brev og andre dokumenter som har særlig betydning for folk i Norge og norsk historie.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre håper danske myndigheter innfrir ønsket. Det er derimot ikke det første forsøket på å få disse dokumentene tilbake på norsk jord, forteller Myhre, men denne gangen har de valgt en annen tilnærming. Det viktigste er nemlig ikke hvem som har eiendomsretten til dokumentene, men den betydningen de kan ha for historieinteresse og historieformidling i Norge. For selv om dokumentene i dag er tilgjengelig for forskere digitalt, er det bare i Norge at en utstilling av slike dokumenter vil vekke stor interesse og oppleves som viktig for publikum, legger nasjonalbibliotekaren til.