Treg start for e-lydbøker på bibliotekene

På forsommeren kom en utlånsmodell på plass, men innføringen lar vente på seg.

Etter lange diskusjoner og en god del uenighet, kom partene i juni i år fram til en kjøps- og utlånsmodell.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) sa den gang at hun var svært glad for at Nasjonalbiblioteket hadde funnet en løsning som Forleggerforeningen kunne stille seg bak.

«Nå kan du snart låne e-lydbøker på biblioteket» lød pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

Flere måneder senere venter lydbok-lånere landet over fortsatt på å få tilgang.

– Her er jeg like utålmodig som brukerne. Heldigvis nærmer vi oss nå en løsning på dette, sier Grande til NTB.

– Det vi venter på nå, er de tekniske løsningene og forhandlinger om pris med de enkelte forlagene, men jeg har tro på at dette vil komme på plass innen kort tid, sier hun.

To flaskehalser

Det er to flaskehalser, forklarer Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket for NTB.

– Det ene er at bibliotekene – med noen unntak – ikke har vært i front når det gjelder å få innført den nye utlånsmodellen. Bibliotekene må anskaffe en app som gir brukerne mulighet til å låne e-lydbøker. I tillegg må de kjøpe inn og tilby de digitale lydbøkene, sier han.

– Det andre er utfordringer med å få lydbøker inn i ordningen hvor bibliotekene gjør sine innkjøp. Der har forlagene vært trege, sier han.

Dårlig utvalg

Samtidig som få e-lydbøker er tilgjengelig for lånere, fases utgivelsene av lydbøker på CD-er ut. Dermed blir tilbudet særdeles magert for de mange som er glade i å lytte til bøker.

I fjor hadde Deichmanske bibliotek i Oslo over 70 utgivelser på lista over norsk fiksjon for voksne, mens i år er antallet beskjedne 20. Blant disse er det også en del nyutgivelser av historiske romaner, så det reelle antallet nye titler er enda lavere.

Demokratisk problem

Det er et problem at biblioteket ikke har et bedre tilbud til sine lånere, medgir biblioteksjef Knut Skansen.

– Det er en viktig del av det demokratiske grunnfjellet at alle kan låne det som skrives av litteratur og faglitteratur på bibliotekene, sier han.

Biblioteksjefen er redd for at særlig unges medievaner kan bli påvirket av det manglende tilbudet.

– Hvis vi ikke klarer å formidle norsk litteratur innen nye formater, er det problematisk. Det er ikke alle som har økonomi eller anledning til å abonnere på strømmetjenester, sier han.

Ifølge Skansen begynner en løsning å nærme seg. Den tekniske biten skal være i orden, og i løpet av november vil biblioteket være i gang med flere e-lydbøker, opplyser han.

Frykter for bredden

Avtalen for utlån av e-bøker er komplisert med flere forskjellige lisensmodeller og der prisen for de nyeste e-bøkene er knyttet opp til prisen på papirbøker.

Bibliotekarforbundet mener den nye ordningen blir veldig dyr og frykter for bredden i tilbudet av e-lydbøker.

– Jeg har vanskelig for å se hvordan folkebibliotekene skal klare å bygge samlinger av e-lydbøker, sa leder av forbundets ebokutvalg Ørjan Persen i forbindelse med Bokbasens e- og lydbokkonferanse i oktober. Han mener bibliotekene må kreve bedre vilkår enn det den anbefalte modellen legger opp til.

Populært tilbud

Enkelte bibliotek har vært mer frampå, som Sølvberget bibliotek i Stavanger. Her ble lydbok-appen ebokbib innført allerede for et års tid siden.

– Så snart det var mulig, begynte vi å kjøpe inn e-lydbøker. Utvalget har vært begrenset, men begynner det endelig å bli mer å velge i, sier Mette Langeland, koordinator for samlingen.

Tilbudet har blitt kjempepopulært, selv uten at biblioteket har lagt inn ekstra innsats for å informere brukerne om det.

– Vi har ikke trengt å reklamere for det i det hele tatt, det går av seg selv, sier hun.