Framtidsbiblioteket

– Å få kommunisere gjennom prosjektet med de som vil være her om hundre år er spennende

Publisert: 26. august 2021 kl 14.24
Oppdatert: 26. august 2021 kl 14.32

Tsitsi Dangarembga, prisvinnende romanforfatter, dramatiker, filmskaper og aktivist, er den åttende forfatteren som tar del i kunsprosjektet Framtidsbiblioteket.

– Å få kommunisere gjennom prosjektet med de som vil være her om hundre år er spennende og et privilegium, sier hun i en pressemelding.

Framtidsbiblioteket, som er et kunstverk i Oslo av den skotske kunstneren Katie Paterson, har fått massiv oppmerksomhet i hele verden siden lanseringen i 2014.

Det er et offentlig kunstprosjekt som gjennom de neste hundre årene gradvis vil vokse fram i Oslo. I Nordmarka er det plantet tusen trær, som skal bli papir til en spesiell bokantologi som skal trykkes om hundre år. Mellom nå og da skal én forfatter i året bidra med en tekst, som skal lagres trygt og upublisert til 2114.

Kanadiske Margaret Atwood var den første forfatteren og overleverte sin tekst i 2014. Hun ble etterfulgt av den britiske romanforfatteren David Mitchell, den islandske poeten, lyrikeren og forfatteren Sjón, den tyrkiske Elif Shafak og den koreanske forfatteren Han Kang, som leverte sitt manuskript i fjor. Karl Ove Knausgård var den sjette forfatteren som deltar. 

Hylles

Debutromanen til Tsitsi Dangarembga, Nervous Conditions (1988), ble hyllet av Doris Lessing som en av de viktigste romanene på 1900-tallet, og kom i 2018 med på BBCs liste over de 100 bøkene som formet verden. Resten av Tambudzai-trilogien består av The Book of Not (2006) og This Mournable Body (2018), som kom på kortlista for Bookerprisen i 2020.

Saken fortsetter under annonsen

Dangarembga grunnla The Institute of Creative Arts for Progress in Africa (ICAPA) i 2009, og instituttets forlag i 2014. For tida skriver hun Sai-Sai and the Great Ancestor of Fire, en dystopisk, spekulativ ungdomsroman. Skuespillene hennes ble oppført ved The University of Zimbabwe. Kortmusikalen hennes, Kare Kare Zvako (Morsdag, 2005) ble vist ved Sundance Film Festival. Hun leder ressursutviklingsprogrammer for kvinnelige afrikanske filmskapere, i tillegg til finansiering av egne filmproduksjoner. Filmene og bøkene hennes er internasjonalt.

Hun har blant annet mottatt prisene The 2021 PEN Award for Freedom of Expression, The 2021 PEN Pinter Prize og den tyske bokbransjens fredspris for 2021.

Ledige stillinger – kulturjobb